Fra "snikkarkurs" til Lunde vidaregåande skule

Lunde vidaregåande skule har en lang og ærerik historie.

Den gamle bygdekunsten sto høgt i Telemark i gammel tid. Det var ikke bare soger og segner, folkeviser og slåttemusikk som blomstret her. Telemarkingen har alltid vært glad i form og farger, diktning i ord og toner gikk parallelt med strevet mot å kunne uttrykke seg også i tre og metall, i veving og rosemaling både i det dagligdagse og i drømmene.

Etter at den industrielle revolusjonen hadde gjort sitt inntog i Europa og etter hvert også her til lands, skjedde det store omveltninger der endringene kom til syne over alt, - byggeskikker, bekledning, fraflytting fra bygdene og ikke minst levemåte - alt skulle endres og endringene skulle skje fort.

Mange blei tidlig klar over den harde medfarten de fleste tradisjonelle yrkene våre fikk etter at industrien hadde gjort sitt inntog her til lands og heldigvis må en vel kunne si, var det noen som forsto at det måtte til en planretta og bevisst arbeid for å bevare disse yrkene.

Kristiania Kunstindustrimuseum var en av de fremste forkjempere for å beholde en del av disse yrkene. Det kan være et slikt "vandrekurs i snikkering" som blei avholdt på Lundevang i 1926, i regi av Kristiania Kunstindustrimuseum, som la grunnlaget for det som i dag er skolen vår.

Tanken på å få igang en fast yrkesskole, som kunne samle hele fylket og fortsette i samme retning som vandrekursa, var nok oppe mann og mann i mellom mang en gang, men tida var vel ikke riktig inne. Først i 1931 kom det et forslag som syntes å være liv laga. Det var fylkesgartner N. Opheim som sto i spissen for forslaget og etter en rundgang i ulike foreninger var det Telemark bonde- og småbrukarlag som tilslutt tok på seg oppgava å starte skolen.

På styremøte i Kviteseid 8.november 1931 blei det vedtatt at det skulle settes i gang en arbeisdskule i Lunde(Det var ikke mye nøling når en først hadde tatt en bestemmelse den gang).

Skolen skulle gi opplæring i trearbeid og tegning.

Laget skulle selv dekke utgiftene til oppstart av skolen, men en søkte staten, Lunde kommune, og Telemark Husflid- og Husindustrilag om tilskudd til drifta.

Skolen, med navnet Telemark Husflis- og Husindustriskole, kom i gang den, og i 1932 var det full aktivitet i kjelleren på Lunde Bærtørkeri, med 10 elever. (Ingen tilfeldighet at skolen startet i bærtørkeriet - N. Opheim var fylkesgartner og hadde vel sitt å si når det gjalt drifta va huset).

Bærtørkeriet i Lunde lå omtrent der huset til tidligere vaktmester ved skolen, O. Aasen, står i dag. Mellom Spar og skolen, så en kan trygt si at vi har vært rimelig stedbundne siden 1932.

Selv om det var bare 10 elever var det ikke et ideelt sted å holde skole, - det var trangt og en skulle ha både praktisk arbeid og noe teori i samme kjellerrom. Selv om en fikk noe tilskudd til drifta, var dette for lite og det var et slit å få endene til å møtes.

Skolen blei drevet i dette lokalet fram til 1938, - mye flott arbeid blei utført her og mange dyktige håndverkere blei utdannet her.

Skolen begynte så smått å få et navn.

Det var derfor et hardt slag for skolen da bygningen brant på vårparten 1938. Alt av maskiner, verktøy og ferdig elevarbeid gikk tapt i flammene.

Nå var det lundefolk og tilsatte ved skolen virkelig spytta i nevene. det blei satt igang innsamlinger og lotteri og forkjemperne for skolen var på ferde over alt der det var mulig å få hjelp til arbeidet på den ene eller andre måten.

Høsten 1938 sto det første skolebygget til Telemark Husflidsskule ferdig slik at vinterkurset kunne ta til under eget tak med plass til 12 elever.

Den første milepelen var nådd: - eget bygg.

Men arbeidet stoppet ikke med dette. Tor Kydland som hadde bestyrt skolen fra starten av gikk av som styrer i 1939, og Aslak Trae overtok denne jobben. Traes inntreden som styrer var startskuddet til en skoleoppbygging som det sto respekt av i vid omkrets. På slutten av 1940-tallet var skolen en av de største i sitt slag i landet. Det er ikke få tusen elever som har tilbrakt en del av sin ungdomstid i Lunde som elever ved skolen - både på godt og ondt.

Aslak Trae og øvrige ildsjeler sto på - ved stadige innsamlinger og lotteri blei det skaffet midler til drift og til stadige nye påbygninger. Byggmaterialer blei gitt som gaver fra bygdefolk og ikke minst godseierne Cappelen og Aall på Ulefoss.

I 1942 var det for første gang 2 lærere ved skolen, men økonomien var så skral at det var kun en av lærerne som hadde lønn. Lærer Skipnes fra Nordfjordeid var så engasjert i skolens ve og vel at han tok på seg arbeidet uten lønn. Skolens elever gjorde også en stor innsats i forbindelse med de mange påbygningene - i overkant av 4000(13 1/2 årsverk) blei utført hvert år.

Skolen vokste stadig, undervisning i kvinnearbeid(som det heter i gamle dokument) starta i 1947 med ei linje for veving og ei for søm. Disse kursa varte i 1/2 år. Det er også kommet i gang undervisning i smiing og metallarbeid.

I løpet av de første 15 årene skiftet undervisningen karakter, fra å starte opp med sterke band mot tradisjon og kultur til på slutten av 40-tallet å være en moderne yrkesrettet skole.

Skolebygningen har nå ei grunnflate på 1050 m2 med kjeller under hele huset. Smia er i mur og har ei grunnflate 340 m2.

I 1947 søkte 725 elever fra hele landet om opptak ved skolen - 105 håndplukka elever kom inn.

I 1947 blei skolen fylkeskommunal og navnet blei endret til Telemark Yrkesskule.

Utbyggingstakten stoppet ikke opp, i 1962 blei det satt i gang voksenopplæring i eget nybygg samtidig som det samme år blei bygd nytt bygg til mekaniske fag.

I 1970 kom et nytt bygg der en bygde kjøkken og matsal i tilknytning til elevinternat. Internatet blei drevet i vel 15 år før skolepolitiske endringer gjorde skoleinternat overflødige. I 1990 blei det startet ombygninger i 3. etasje slik at Helse- og Sosialseksjonen overtok hele denne etasjen. I dag er 1. etasje kontorer for administrasjonen, 2.etasje har personalrom og mediatek, og kontorer for avdelingsledere og lærere. 4.etasje har kontorer for lærere og grupperom.

Aslak Trae gikk av som rektor i 1973 etter 33 år i rektorstolen(bortsett fra 1 års permisjon) og Baard Fredly blei tilsatt i 1973. Han sto på i samme ånd og hadde mangt et slag i arbeidet med å skaffe skolen nytt hovedbygg som erstatning for trebygget før dette bygget var en realitet og blei flyttet inn i i 1986.

I mange år jobbet Fredly og lærerne ved tømrer- og trearbeidsklassene iherdig for et nytt trearbeidsbygg - det var ikke få tegningsutkast/kalkyler som blei laget av lærerne før dette arbeidet var i havn og bygget sto klar til bruk høsten 1999.

Baard Fredly sluttet som rektor ved oppnådd aldersgrense 31.12.97 etter 25 år ved skolen og Ragnhild Moen Norheim blei tilsatt som skolens rektor fra 1.01.98.

I dag framstår Lunde vidaregåande skule , som den heter i dag, som en komplett, moderne skole med ca. 80 personer tilsatt, 25 klasser og ca 380 elever.

Vi vil svært gjerne høre fra tidligere elever, dess eldre jo bedre. Har dere minner, gode historier eller andre ting fra skoletida her i Lunde som dere vil dele med oss som er her i dag, tar vi imot dette med takk. Skulle det egne seg på trykk, legger vi det gjerne ut på nettet. Adressene våre ser du på siden.

aj